Stadig flere ønsker å investere som en del av privatøkonomien, og aksjer er for mange det naturlige startpunktet. Men det finnes også andre, mer avanserte instrumenter, blant dem derivatprodukter.
Denne artikkelen forklarer nøkternt hva derivater er, gjennomgår de vanligste typene, og er tydelig på risikoen. Noen derivater, særlig CFD-er, er nemlig svært risikable produkter der de fleste privatpersoner taper penger. Målet er en faktabasert innføring, ikke en anbefaling.
Hva er et derivatprodukt?
Et derivat er et finansielt instrument som henter verdien sin fra et underliggende aktivum, for eksempel en aksje, en råvare, en valuta eller en indeks.
Derivatet har altså ingen selvstendig verdi. Verdien følger prisutviklingen på det underliggende. Eier du et derivat knyttet til en aksje, er det kursbevegelsen i den aksjen som avgjør verdien, uten at du eier selve aksjen.
Nettopp fordi man ikke eier det underliggende, brukes derivater til ulike formål: noen bruker dem til å sikre seg mot prisendringer, mens andre bruker dem til spekulasjon. Det siste er som regel forbundet med høy risiko.
Vanlige typer derivater
Det finnes flere typer derivater, med til dels store forskjeller i hvordan de fungerer og hvor risikable de er. Oversikten under gir en rask innføring.
Opsjoner
En opsjon gir deg retten, men ikke plikten, til å kjøpe eller selge et underliggende aktivum til en avtalt pris innen en bestemt dato.
Opsjoner brukes både til sikring og spekulasjon. De er komplekse instrumenter, og prisingen påvirkes av flere faktorer, blant annet tid og svingninger i markedet.
Futures (terminkontrakter)
En futureskontrakt er en avtale om å kjøpe eller selge et underliggende aktivum til en fastsatt pris på et fremtidig tidspunkt.
I motsetning til opsjoner innebærer en future en plikt til å gjennomføre handelen. Futures brukes mye på råvarer og finansielle indekser, og er også komplekse produkter.
CFD (Contract for Difference)
En CFD er en avtale om å utveksle differansen i et aktivums verdi fra kontrakten inngås til den lukkes. Du eier ikke det underliggende, men spekulerer i prisbevegelsen.
CFD-er er gearede (belånte) produkter. Det betyr at du kan ta store posisjoner med lite kapital, noe som forsterker både gevinst og tap. Dette gjør CFD-er svært risikable, og de fleste privatpersoner taper penger på dem. Mer om dette i ansvarsfraskrivelsen under.
Et viktig poeng: ETF er ikke et derivat
Her er en vanlig misforståelse verdt å rydde opp i, siden den også fantes i den gamle versjonen av denne artikkelen.
Et ETF (børshandlet fond) er ikke et derivat. Det er et fond som handles på børs, og som eier de underliggende verdipapirene, for eksempel aksjene i en indeks. Når du kjøper en andel i et ETF, eier du en andel av fondets faktiske beholdning.
Derivater, derimot, eier ikke det underliggende, men henter verdien fra prisutviklingen. Skillet er viktig fordi risikoprofilen er svært forskjellig: et bredt ETF regnes som et relativt forutsigbart spareprodukt, mens gearede derivater som CFD er høyrisiko.
Skatt på derivater
Gevinst og tap på finansielle produkter skal håndteres riktig skattemessig, og reglene kan være kompliserte.
Både gevinst, tap og eventuell formue knyttet til aksjer og andre finansielle produkter skal rapporteres. Reglene endres fra tid til annen, så det er lurt å sette seg inn i de gjeldende bestemmelsene og eventuelt søke hjelp. Offisiell og oppdatert informasjon finner du hos Skatteetaten, som er lenket i ansvarsfraskrivelsen.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen er ment som generell, faktabasert informasjon om derivatprodukter. Den er ikke finansiell rådgivning, og ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge bestemte produkter.
Derivater er komplekse instrumenter. Gearede produkter som CFD-er er spesielt risikable: mellom 74 og 89 prosent av private CFD-kontoer taper penger, ifølge europeiske finansmyndigheter (ESMA). Med gearing kan du tape svært raskt, i noen tilfeller mer enn du opprinnelig satte inn. Slike produkter er derfor underlagt strenge regler og advarselskrav i Norge og EØS.
Vurder alltid om du forstår hvordan produktet fungerer, og om du har råd til å ta risikoen. For skatteregler, se Skatteetaten, og for nøytral informasjon og advarsler om finansielle produkter, se Finanstilsynet og Forbrukerrådet. Vurder også å søke råd hos en autorisert finansiell rådgiver.
Ofte stilte spørsmål
Hva er et derivatprodukt?
Et derivat er et finansielt instrument som henter verdien sin fra et underliggende aktivum, som en aksje, råvare eller indeks. Derivatet har ingen selvstendig verdi; den følger prisutviklingen på det underliggende, uten at du eier det.
Hva er de vanligste typene derivater?
De vanligste er opsjoner, futures (terminkontrakter) og CFD-er. De skiller seg fra hverandre i hvordan de fungerer og hvor risikable de er, men alle regnes som komplekse produkter.
Er ETF et derivat?
Nei. Et ETF (børshandlet fond) er et fond som eier de underliggende verdipapirene, ikke et derivat. Dette er en vanlig misforståelse. Et ETF har en helt annen risikoprofil enn gearede derivater som CFD.
Hvorfor er CFD-er så risikable?
CFD-er er gearede (belånte) produkter, der små prisbevegelser gir store utslag på både gevinst og tap. Ifølge europeiske finansmyndigheter taper mellom 74 og 89 prosent av private CFD-kontoer penger. Du kan tape svært raskt.
Bør jeg velge derivater i stedet for aksjer?
Det finnes ikke ett riktig svar; det avhenger av kunnskap, mål og risikovilje. Derivater, særlig gearede, er komplekse og høyrisiko, og passer dårlig for de fleste nybegynnere. Vurder å bygge kunnskap og eventuelt søke råd før du velger.
Hvordan beskattes gevinst på derivater?
Gevinst, tap og formue knyttet til finansielle produkter skal rapporteres, og reglene kan være kompliserte og endre seg. Se Skatteetaten for oppdatert og offisiell informasjon om de gjeldende reglene.